1

"Er det noe?" Spurte jeg selvom jeg viste at det var noe. "Neida" "Jo, jeg vet at det er noe. Få se på annsiktet ditt" Jeg tokk av capsen hans å så blåmedker og skrubsår. "Hva har skjedd?" "Jeg kan forklare, men det blir bare oss i kveld" vi gikk bak stasjonen. plutserlig hoppet justin opp på en søplekasse. "Hva er det du driver med" hvisket jeg. "Kom" Jeg fulgte etter og klatret opp på taket. 

 


 

"Dette er ett sted jeg kan være alene, det er ingen andre en meg og deg som er her" vi legger oss ned på taket å ser på stjernene. Det er stille en god stund "Men hva var det som har skjedde med deg i dag?" "Jo, da jeg gikk hjem fra skolen fortalte jeg til de andre att jeg hadde invitert deg med. De er liksom de kuleste på skolen, mens du akkuratt hadde flyttet hit. Jeg er ikke den som er mest populære." "Men hva har det med alle såra du har å gjøre?" "Så de sparket meg ut av gjengen, bokstavelig talt." "Ååå? Dette er bare min feil, jeg skulle ikke blidt med." Justin tokk meg i hånden å sa "Nei det er ikke din feil, ikke tenk på det. Jeg synes det er enda kosligere her med deg" Jeg kjente ett brus inni meg. En følelse jeg allderig hadde kjent før.Vi lå og snakket og lo, men plutserlig kom jeg på at jeg måtte hjem klokka 23:00. "Det har vert veldig koserlig å møte deg å bli kjent med deg i dag Justin, men nå må jeg gå." "Vent, jeg blir med deg." han tokk jakka si rundt meg mens vi gikk hjemover. Da vi stod ved oppkjørselen ga han meg en klem og hvisket meg i øret. "Ses i morgen" Den følelsen som traff meg i stad ble enda sterkere.

Ditt sitt perspektiv:  

Liker han meg eller ikke. Det er liksom ikke så enkelt å vite når man alderig har vert forelsket i doen før. Jeg har jo likt noen, men ikke på denne måten. Jeg kan jo ikke bare spørre om han liker meg. Tenk hvis han ikke gjør det. Jeg hadde blitt så flau og kanskje vi ikke hadde blit venner igjen. Jeg får se hva som skjer, men jeg er så utolmodig etter svar. Jeg lå og tenkte på dette hele kvelden til jeg sovnet.

 

Justin sitt perspektiv:

 Ååå?.. *ditt navn* er så søt og snill. Det var ikke bare det at hun så bra ut men hun virket så hyggerlig og jordnær. ikke full av sminke designerklær og alt annet stuff. Liker hun meg, er jeg bra nok for henne. Så mange spørsmål suret rundt i hodet mitt på en gang. Jeg klarer nesten ikke se på henne uten å smile. Jeg vred meg rundt i sengen men fikk ikke sove. Jeg lå og stirett i taket før øynene mine gled igjen etter en lang dag med slossing og kjerlighet.




 


Skrevet 05.12.2013. Ligger i kategorien Historie. 1 kommentar
2

Det så ut som en slosskamp men jeg ville ikke si det til mamma. Hun hadde sikkert frika helt ut og ikke latt meg gå i kveld. Vi kjører oppover innkjøselen til huset og jeg hopper ut av bilen for å hente posten. Det var bare regninger, men ett av brevene var til meg. jeg tror jeg alderig har fot brev før. Jeg skyndet meg opp på romet for å åpne det. Jeg så at det var handskriften til pappa. Jeg begynte å lese spent.


Kjære Jenta mi.

Huset er virkelig tomt uten deg og moren din, særlig uten deg. Det har ikke skjed så mye i det siste. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre når jeg ikkke kan kjøre deg til skolen eller se du spille fotballkamp. Bilen vi ikke ble ferdig med å mekke på står her fortsatt, men jeg lover at den blir ferdig til du fyller 18 år og da skal jeg kjøre den helt ned til Beverly Hils. Håper du har fått noen venner og hold deg unna gutter da :)

Hilsen en pappa som savner datteren sin?

 

Det falt en tåre ned på arket som var revet ut av en gammel kladdebok pappa hade brukt til å tegne skisser til nye hus. Pappan min var nemmerlig arkitekt. Man skulle ikke tro det, men det var han.

Jeg gikk nedover gata på vei til stasjonen der jeg skulle møte Justin og de andre. Jeg gikk å tenkte på alt som kunne skje med meg mens jeg gikk bortover. Jeg ser stasjonen forran meg men kan ikke se Justin. Jeg er sikkert bare den første som kommer. Jeg satt der en stund før jeg så på mobilen. Jeg hadde sittet å ventet i ett kvarter. Der så jeg og hørte noen stemmer. Håper det er Justin. Jeg så Lakest capsen og saggebuksene. Det var helt klart Justin. Da han kom nærmere prøvde han å skjule ansiktet sitt. "Er det noe?" Spurte jeg selvom jeg viste at det var noe. "Neida" "Jo, jeg vet at det er noe. Få se på annsiktet ditt" Jeg tokk av capsen hans å så blåmedker og skrubsår. "Hva har skjedd?" "Jeg kan forklare, men det blir bare oss i kveld" vi gikk bak stasjonen. plutserlig hoppet justin opp på en søplekasse. "Hva er det du driver med" hvisket jeg. "Kom" Jeg fulgte etter og klatret opp på taket. 


Blir veldig glad for kommentarer.

♥♥♥
  

 


Skrevet 04.12.2013. Ligger i kategorien Historie. 2 kommentarer
0

Nummeret mitt var 76. En jente med langt perfekt blondt hår stod å dullet med håret til kjæresten sin som sikkert var kaptein på fotball laget. Jeg ble ikke missunerlig, det var bare det at de stod forran skap nummer 76. Jeg gikk nærmere og spurte forsiktig om de kunne flytte seg, men svaret jeg fikk var ganske tyderlig "NEI!" Hun fortsatte å klenge på kjæresten sin. Det ringte inn. 1. time - Matte med Mr. Feald stod det på timeplanen. Da jeg så opp fra arket var gange  tom, men hvor skulle jeg.


Da halve timen hadde gådt kom jeg inn døra til klasserommet. Alle så på meg, også Mr. Feald. "Du er den nye jenta du, ikke sant?" Jeg rakk ikke å svare før han var i gang med å introduserte meg for de andre. "Du kan sette deg ved siden av Justin." sa han og pekte på plassen bakerst i hjørnet. Jeg gikk mot plasse mens alle andre følgte med på meg. "Hei" sa jeg til Justin lavt og fikk ett klapp å skuldra til svar. "Da fortsetter vi med likninger alle sammen" "Huf" hørte jeg Justin si. "Synes du det ervanskerlig" "Ja, jeg hater matte. Jeg får det liksom bare ikke til. Språk er min greie, man behøver ikke å sette sammen, trekke fre, gange og dele" Han så på meg og først nå la jeg merke til at han hadde de mørke sjokolade brune øynene og de perfekte hvite tennene. "Hallo, er det noe?" Spurte Justin og viftet med hendene foran fjese mitt. "Jada, jeg bare tengte på noe" løy jeg selv om jeg hadde blit stupforelsket. Det ringte ut og idet jeg skal til å pakke boka ned i bagen tar justin meg i armen. "Jeg lurte på om du ville være med meg og noen venner til strandhuset i kveld. "Ja!" "Ok, Jeg plukker deg opp på stasjonen klokka seks" sa han før han forsvant ut døra.


Mamma kom og hentet meg på skolen med den samme bilen. Det var bare nå att hun hadde vært å handla siden hun kjørte meg til skolen. Bilen var full av dyre mærker som Chanel, Gucci, LV o.s.v. "Mamma, kan jeg gå ut med noen venner i kveld." "Så fort, hvem er det da." "En gutt som heter Justin." " En gutt altså" "Mamma?." Hun må alltid si det, og det gjør meg skikkerlig flau. "Men hvor skal dere da" "Til strandhuset" " "Javel, men du må være hjemme kl 23:00" Mens vi kjørte hjemover så jeg en gjeng stå bak et busskur. Det så ut som en slosskamp men jeg ville ikke si det til mamma. Hun hadde sikkert frika helt ut og ikke latt meg gå i kveld. Vi kjører oppover innkjøselen til huset og jeg hopper ut av bilen for å hente posten. Det var bare regninger, men ett av brevene var til meg. jeg tror jeg alderig har fot brev før. Jeg skyndet meg opp på romet for å åpne det. Jeg så at det var handskriften til pappa. Jeg begynte å lese spent.



Hva tror dere det står i brevet?

♥♥

 



Skrevet 03.12.2013. Ligger i kategorien Historie. 0 kommentarer
2

Hallo♥

Jeg hadde tenkt å prøve å skrive en liten historie disse desember dagene helt fram til den 24. desember. Som kanskje noen av dere vet så er jeg en stor fan av Justin Bieber, eller som sagt en Belieber. Derfor heter personen i fortellingen Justin. Når jeg skriver om Justin får jeg liksom litt inspirasjon. Jeg skriver som om det var deg selv som var hovedpersonen, da synes jeg det er enklere å sette seg inn i fortellingen. Grunnen til at jeg begynner 2. desember er at jeg ikke hadde lyst frem til nå og at det tar litt tid å skrive, men håper du liker begynnelsen. Vet at begynnelsen kan kanskje være litt kjedelig, men håper det blir bedere. Blir veldig glad for kommenterer og ideer til historien♥


?Skynd deg!" Hørte jeg mamma rope når jeg tar på meg siste strøket med mascara. Det er første skoledag etter ferien. Greit nokk det, men det er det at jeg kjenner ingen. Mamma og jeg flyttet hit i sommer. Pappa bor fremdeles i Arizona mens vi bor i Beverly Hills. Vi hadde aldri i livet flyttet hit hvis mamma ikke hadde funnet seg en rik kjæreste. Jeg liker ikke den nye typen, han er så snobbete. Jeg har liksom alltid vært en gutte-jente. "Kommer du?" Mamma stod i døra. "øøø..Ja!"

Da vi ankom skolen var det fult av ungdomer som hang ved de dyre og fete bilene de hadde fått i bursdagsgave. "Jeg komer alderig til å passe inn" Sa jeg stille for meg selv. "Hm" Sa mamma. "Nei det var ingenting" Sa jeg før jeg spratt ut av bilen mamma hadde lånt av kjærsten sin så hun skulle passé inn litt ihvertfall. Jeg gikk inn mot skapet mitt. Det føles ut som om det danner seg en sirkel rundt meg. Folk stiret og hvisket. Det hjalp ikke å hviske for jeg hørte alt. På lappen jeg hadde fåt sto det koden til skaplåsen og skapnummeret. Nummeret mitt var 76. En jente med langt perfekt blondt hår stod å dullet med håret til kjæresten sin som sikkert var kaptein på fotball laget. Jeg ble ikke missunerlig, det var bare det at de stod forran skap nummer 76. Jeg gikk nærmere og spurte forsiktig om de kunne flytte seg, men svaret jeg fikk var ganske tyderlig "NEI!" Hun fortsatte å klenge på kjæresten sin. Det ringte inn. 1. time - Matte med Mr. Feald stod det på timeplanen. Da jeg så opp fra arket var gange  tom, men hvor skulle jeg.

♥♥♥


 


Skrevet 02.12.2013. Ligger i kategorien Historie. 2 kommentarer
6

Heisan?

Denne helgen har vært en innholdsrik helg, bursdag, venner, shooping og kino. På lørdag var jeg på gulskogen og kjøpte meg et anntrekk til bursdagen til Julia som var senere på kvelden. Bursdagen var kjempe koselig, med masse gode kaker og en fin kveld med venner. Etter bursdagen sov jeg hos Susann der Veronika også sov over. Vi leide en film, men som vanlig sovnet jeg etter ti minutter, haha.

Susann

Siri og Julia

Kake?

I dag våknet jeg halv ni og ventet vel i tre timer på at Susann og Veronika skulle våkne. Vi kom på at toget til Tønsberg gikk om 40 minutter, så litt stress ble det. "Frokost" på Peppes og Catching Fire på kino made my day?


Skrevet 01.12.2013. Ligger i kategorien Blogg. 6 kommentarer
hits