0

Nummeret mitt var 76. En jente med langt perfekt blondt hår stod å dullet med håret til kjæresten sin som sikkert var kaptein på fotball laget. Jeg ble ikke missunerlig, det var bare det at de stod forran skap nummer 76. Jeg gikk nærmere og spurte forsiktig om de kunne flytte seg, men svaret jeg fikk var ganske tyderlig "NEI!" Hun fortsatte å klenge på kjæresten sin. Det ringte inn. 1. time - Matte med Mr. Feald stod det på timeplanen. Da jeg så opp fra arket var gange  tom, men hvor skulle jeg.


Da halve timen hadde gådt kom jeg inn døra til klasserommet. Alle så på meg, også Mr. Feald. "Du er den nye jenta du, ikke sant?" Jeg rakk ikke å svare før han var i gang med å introduserte meg for de andre. "Du kan sette deg ved siden av Justin." sa han og pekte på plassen bakerst i hjørnet. Jeg gikk mot plasse mens alle andre følgte med på meg. "Hei" sa jeg til Justin lavt og fikk ett klapp å skuldra til svar. "Da fortsetter vi med likninger alle sammen" "Huf" hørte jeg Justin si. "Synes du det ervanskerlig" "Ja, jeg hater matte. Jeg får det liksom bare ikke til. Språk er min greie, man behøver ikke å sette sammen, trekke fre, gange og dele" Han så på meg og først nå la jeg merke til at han hadde de mørke sjokolade brune øynene og de perfekte hvite tennene. "Hallo, er det noe?" Spurte Justin og viftet med hendene foran fjese mitt. "Jada, jeg bare tengte på noe" løy jeg selv om jeg hadde blit stupforelsket. Det ringte ut og idet jeg skal til å pakke boka ned i bagen tar justin meg i armen. "Jeg lurte på om du ville være med meg og noen venner til strandhuset i kveld. "Ja!" "Ok, Jeg plukker deg opp på stasjonen klokka seks" sa han før han forsvant ut døra.


Mamma kom og hentet meg på skolen med den samme bilen. Det var bare nå att hun hadde vært å handla siden hun kjørte meg til skolen. Bilen var full av dyre mærker som Chanel, Gucci, LV o.s.v. "Mamma, kan jeg gå ut med noen venner i kveld." "Så fort, hvem er det da." "En gutt som heter Justin." " En gutt altså" "Mamma?." Hun må alltid si det, og det gjør meg skikkerlig flau. "Men hvor skal dere da" "Til strandhuset" " "Javel, men du må være hjemme kl 23:00" Mens vi kjørte hjemover så jeg en gjeng stå bak et busskur. Det så ut som en slosskamp men jeg ville ikke si det til mamma. Hun hadde sikkert frika helt ut og ikke latt meg gå i kveld. Vi kjører oppover innkjøselen til huset og jeg hopper ut av bilen for å hente posten. Det var bare regninger, men ett av brevene var til meg. jeg tror jeg alderig har fot brev før. Jeg skyndet meg opp på romet for å åpne det. Jeg så at det var handskriften til pappa. Jeg begynte å lese spent.



Hva tror dere det står i brevet?

♥♥

 


Skriv en kommentar



hits